Økonomi i Tadsjikistan

Tadsjikistan er det fattigste landet i Sentral-Asia, i 2010 og 2011 var BNP estimert til ca 2000 USD per innbygger. En av årsakene til fattigdommen er at da Sovjetunionen ble oppløst forsvant tidligere markeder og handelsruter. I tillegg ble økonomien forverret av borgerkrigen som raste fra rett etter uavhengigheten fra Sovjetunionen i 1991 til en fredsavtale ble inngått i 1997. Korrupsjon er svært utbredt i Tadsjikistan, i 2011 kom landet på 152. plass på Transparency Internationals liste av 183 land. Finanskrisen rammet landet hardt ved at råvareprisene sank, samtidig som overføringene fra tadsjikiske arbeidere i Russland og Kasakhstan ble kraftig redusert da arbeidsmarkedet tørket inn. Av de Sentral-Asiatiske landene er Tajikistan mest avhengig av overføringer fra Russland, i 2011 utgjorde disse 41 % av landets BNP. Høyere aluminiumspriser i 2010, samt god innhøsting og fallende globale matvarepriser i slutten av 2011 har bidratt til å forbedre situasjonen igjen. Den økonomiske veksten i 2011 lå på 7,4 %.

The Economist Intelligence Unit spår at den økonomiske veksten vil bli redusert  i 2012, da råvarepriser vil falle ( bortsett fra olje) og ekstern forespørsel vil minke. Vekstreduksjon i Moskva vil redusere tilbakebetalinger fra arbeidsimmigranter i Russland. 

Før Tadsjikistan ble uavhengig foregikk det aller meste av landets handel med det øvrige Sovjetunionen. Senere har Tadsjikistan orientert seg mot andre land, og viktigste handelspartnere var i 2011 Kina, Russland, Tyrkia, Afghanistan, Sveits og Kazakhstan. Hovedeksportartikler er bomull og aluminium. Norge har også lenge vært en viktig handelspartner. Hydro Aluminium og det statlige selskapet Tajik Aluminium Company (TALCO) startet et samarbeid i 1993, som ble avbrutt av borgerkrigen frem til 1998. I 2000 inngikk Hydro en ny avtale med TALCO, og i 2008 ble det eksportert aluminium til en verdi av rundt 717 millioner kroner til Norge.

Tadsjikistans viktigste naturressurs er elver og fossefall, hvor vannkraftverk har muliggjort eksport av elektrisitet og dermed lagt grunnlaget for landets aluminiumsindustri.  Men det har vært vanskelig å benytte seg av det potensial som ligger i denne naturressursen. Nedstrømslandene Usbekistan og Turkmenistan er avhengige av vanntilførsel fra Tadsjikistan og Kirgisistan. De frykter at utbygging av store vannkraftverk vil forrykke vannføringen i elvene med negative konsekvenser for irrigasjon i landbruket.