|
Politisk system:
|
Republikk
|
|
Statsoverhode:
|
Almasbek Atambajev, president
|
|
Forrige nasjonale valg:
|
30. oktober 2011 (presidentsvalg)
|
|
Neste nasjonale valg:
|
2015 (parlamentvalg)
|
Innenrikspolitikk
Landet er inndelt i sju provinser (oblast eller duban) samt hovedstaden Bisjkek og landet nest største by, Osh. Provinsene styres av guvernører utnevnt av presidenten.
Presidenten har utøvende makt og velges for fem år av gangen, med mulighet til gjenvalg én gang. President Bakijev ble valgt til president kort tid etter Tulipanrevolusjonen i 2005, som satte et punktum for styret til Askar Akajev.
I april 2010 ble president Bakijev styrtet og sosialdemokrat Roza Otunbaeva overtok som president for den midlertidige regjeringen fram til presidentvalget i oktober 2011. Almasbek Atambajev, partifelle av Otunbaeva, vant valget. Nasjonalforsamlingen, Zhogorku Kenesh (øverste råd), består av 90 medlemmer og velges hvert femte år. En ny grunnlov vedtatt ved folkeavstemming juni 2010 ga parlamentet økt makt vis-a-vis presidenten, og la grunnlaget for etableringen av et parlamentarisk demokrati, som eneste land i regionen.
Under parlamentsvalget i 2005 nektet høyesterett å godkjenne den nye nasjonalforsamlingen på grunn av valgfusk, og mandatet til den sittende forsamlingen ble forlenget. Ved det neste valget i 2007 fikk partiet Ak Zhol (Lys vei), som støttet president Bakijev, 71 av de 90 plassene i nasjonalforsamlingen. Bakijev ble gjenvalgt i juli 2009, men styrtet av opposisjonen i april 2010.
Sammenstøtene mellom kirgisere og usbekere i juni 2010 i den sørlige delen av landet hadde delvis bakgrunn i økonomiske vanskeligheter. Det politiske og sosiale miljøet som oppstod i landet etter opposisjonens kupp var var også delvis grunn til sammenstøtene. Sammenstøtene tok livet av minst 440, hvorav et klart flertall var usbekere. Den politiske situasjonen i Osh er fremdeles skjør og ustabil. Man har sett et oppsving i nasjonalistisk retorikk både i politikken og blant media etter hendelsene i 2010.
Utenrikspolitikk
Kirgisistan er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, deriblant Verdensbanken. Dessuten er landet det eneste Sentralasiatiske medlemmet av Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Kirgisistan er også medlem i Samveldet av uavhengige stater (SUS), Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Economic Cooperation Organization (ECO - den økonomiske samarbeidsorganisasjonen for muslimske land i området) og Shanghai Cooperation Organization (SCO). I 1994 inngikk landet Partnerskap for fred avtale med NATO. Landet er også medlem av det eurasiatiske økonomisamarbeidet Eurasec, samt sikkerhetsorganisasjonen CSTO.
På grunn av sin beliggenhet og fattigdom er landet avhengig av et godt forhold til Russland og nabolandene. Kirgisistan har gode forbindelser med Kasakhstan, men forholdet til Usbekistan er mer anspent. Dette skyldes blant annet uløste grensespørsmål i Ferganadalen.
Forholdet mellom Kirgisistan og Kina var i mange år også spent. Kirgisistan grenser til den politisk urolige Xinjiang-provinsen i Kina. I 2004 ble forholdet til Kina forbedret etter at landene ble enige om en løsning på gamle grensetvister. Begge land inngår i Shanghai Cooperation Organization.